Romjul i snøen

Det føltes godt å gjøre noe annet etter flere dager med sprø svor, pinnekjøtt, øl og dram. Allerede på kvelden 1. juledag så måtte juledekorasjoner vike for omfattende mengder turutstyr og atter en gang ble stuen transformert til en velassortert fjellsportforretning. stue

Et møblert hjem kan man kanskje si. Det var mye som skulle pakkes foran 8-9 dager på Haukeli. Værmeldingen for 2. juledag var god,  minus 15, litt snø og lite vind. Vi stod opp tidlig, pakket pulkene på taket og satte bilen i gir. Det var en spesiell følelse å kjøre oppover mot fjellet 2. juledagsmorgen med så godt som ingen andre på veiene – en særdeles dårlig dag for billotto eller andre billeker hvor man skal se etter bilmerker, farger eller kjennetegn. Vi stoppet innom på Shell i Røldal for å fylle opp med diesel på tanken og vann på drikkeflaskene.

Vel fremme på parkeringen i veikanten så vi konturene av en brå og bratt start. Det var falt en drøy halvmeter nysnø den siste tiden, vi visste at det var 200 høydemeter i en lang bakke, men første kneik som den klart største utfordringen. Hmm, tenkte far og lurte på om barmarkstreningen med bildekk skulle betale seg allerede første turen på snø. Normalt ville drøye 200 høydemeter med puddersnø være drømmeforhold – nedover. Oppover derimot var det den mest krevende starten vi kunne tenke oss. 1x 120 ltr sekk, og to pulker med mat, klær og utstyr for 4 personer og en hund i 9 dager…. selv med god erfaring i spisse pakkelister så blir det jo litt av det.

Vi la i vei med friskt mot. Tungt ja, men ikke mer enn at det gikk.

haukeli 2

Ungene tok det greit, selvom det ble litt baksing og sure miner oppover den bratte kneika. 7 åringen byttet fra ski til truger og forsvant plutselig avgårde slik at vi måtte holde han tilbake..

truger 2

.. han skjønte plutselig ikke problemet lenger. Vi hadde satt en tidsfrist på å være på kjent grunn/på plass på hytta til 15.45 i forhold til når det begynner å mørkne.Etter å ha brukt 1,5 time opp den første bratte kneika som vi normalt ville brukt 30 min på og fremdeles ha mange høydemeter igjen før vi nærmet oss halvveis konkluderte vi med å snu. Det var simpelthen ikke nok tid med dagslys til å rekke frem i tide. Sikkerheten må og skal være i høysetet og terskelen skal være lavere med barn i turfølget enn med bare voksne. Det føltes bittert å måtte gi tapt, men det viste seg på vei ned å være en klok vurdering. Været skiftet brått og alt ble hvitt i løpet av minutter slik vi har opplevd så mange ganger før.

Planen var å returnere til Haukeliseter, men sikten ble såpass dårlig underveis at vi vurderte faren for kolonnekjøring som overhengende

haukeli bil

og valgte derfor å kjøre ut av området og ned til Røldal. Vi besøkte nok en gang denne dagen Shell i Røldal for en kaffekopp og rådslagning. På bensinstasjonen møtte vi en masse kjentsfolk på vei opp til ferdig måket oppkjørsel, og det føltes på et vis greit å snakke om avbrutt miniekspedisjon pga krevende snøforhold for småfolk og tunge pulker og sure lår for de voksne. Det var en sikkerhetsvurdering helt klart. Alle bød på nødly, vi takket og bukket og gikk til plan B. Etter litt organisering med skisenteret på Vågslid så var planen klar. Vi skulle få scooterhjelp med pulkene til toppen av trekket og gå inn fra andre retningen. All honør til Stine og Haukelifjell skisenter for at dette lot seg ordne ! Vi booket en hytte på Røldal hyttegrend & Camping

campinghytte

og bestemte oss for å stå tidlig opp neste dag for å ha flest mulig timer i dagslys.

Etter at vi hadde installert oss i hytta så var det tid for dagens tredje besøk på Shell i Røldal. Denne gangen på handletur. Det var 2. juledag, en dag hvor vi normalt har kalkun på menyen. Denne gang tok vi det vi fant på Shell; Pizza Grandiosa.

grandiosa

Nok en gang traff jeg flere kjentfolk og det føltes litt underlig å tusle mellom hyllene i full ekspedisjonsutrustning med 2 pizza Grandiosa, cola, farris og en pose chips under armen. Vi måtte jo lage 2. juledagsselskap vi også. Jubelen stod i taket i hytta over menyen som faren hadde valgt ut for 2. juledagsmiddagen (ihvertfall blant de to minste). Når sant skal sies så hadde jeg ikke allverdens valg i fryseskapet på Shell. Det ble en lang og innholdsrik dag – en 2. juledag for minnebøkene.

3. juledag våknet vi tidlig. Ute var det 15-20 minus og et gnistrende skarpt føre. Vi sjekket værmeldingen i sengen og konstaterte at langtidsvarselet ikke var like oppløftende. Kraftig væromslag nyttårshelgen, en mulig returluke på lørdagen men nedbør i form av mye snø i dagene før, samt noen hundre høydemeter fra motsatt side begynte å fortone seg som en sikker oppskrift på å bli værfaste på fjellet. Nok en gang lot vi fornuften seire med småfolk på vintertur i et bikkjekaldt og snørikt høyfjell. Vi tok en fot i bakken med gutta til frokost og snakket gjennom hvilke risikovurderinger vi hadde gjort og hvorfor vi var landet på plan B eller var det C, jeg husker ikke helt i farten.  Uansett – sikkerhet først.. Alltid!
Vi pakket sammen greiene og styrte mot vest igjen. Litt som en lemen, sinna men alltid mot vest.. Destinasjon Suldal. Ikke et vondt ord om Suldal, tvert imot, men det er ikke Haukelifjell.

På vei nedover møtte vi vinterskogen på glatte vinterveier,

winterwonderland 2

og etter en rekordrask handletur for å få ferske grønnsaker (når vi hadde muligheten), så koblet vi på den like blytunge pulken og begav oss i i winter wonderland-skogen og opp til hytta.

winterwonderland 1

Winter wonderland og opp til hytta er en slags motsetning for meg, ettersom den siste kneika opp til hytta er svært bratt og pulken som nevn tung. Det medfører at far i huset tenker på Børge Ousland som trekker dekk opp unnarennet på Holmenkollen der jeg begir meg i kast med bakken. Kall det monsterbakke, kall det hva du vil… Jeg kaller det et fordømt slit! Dog et karakterbyggende slit. Heldigvis ble jeg berget av et tre som forhindret meg og pulk å styre i full fart bakover i retning av vannet i bunn av ..bakken. Det gikk godt denne gang også, men for en fart og kraft som virket “feil vei” og det eneste dette perfekte winterwonderland gjorde for meg var å drysse uforskammede mengder med snø ned i hode nakke og hals. Da jeg endelig stoppet i treet, tenkte jeg at dette må jo være “one for the memory books”, eller i hvertfall et perfekt blogg/instagram bilde.

Det at man ligger i en bratt helning som en slags evil-mikado (pinnespillet) av Klättermusen, Åsnes og Acapulka.

Fint skal det være om halve ræva henger ute hørte jeg engang noen som sa… Jeg følte det passet bedre enn på lenge. Men mobilen lå gjenglemt i bilen og kameraet hadde jeg heldigvis ikke med ettersom det antagelig hadde tatt skade.

Det ble en kveld for alt det vi ikke tenkte å une oss til seters, risgrøt, mandel og marsipangris til sen lunch, Taco og sjokoladepudding formet som Mont Blanc til middag.

sjokoladepudding

Julegaver i form av lego, bøker og reiseutgave av monopol kom på bordet

monopol
og stemningen steg i takt med temperaturen i hytta… Innetemperaturen var tross alt kommet på plussiden og minnet om et perfekt vinterkledd høyfjellet svant smått om senn. Ute lyste stjernehimmelen klar og fin over de store trekronene og bar bud om en god dag også i morgen. stjernehimmel

De to reinsdyrene som vi hadde pakket som julepynt i en pakksekk hadde fått hard medfart i pulken og måtte spjelkes med fyrstikker og julerød elektrikkertape.

julepynt1

Neste formiddag la vi i vei innover i skogen, selvom det ikke ble høyfjell så skulle man da snøre på seg skiskoene og legge i vei. Det er en fantastisk spennende skog, men midtvinters så fortonet den seg raskt som en slags omvendt hinderløype.

ski 1

Etterhvert så ble hinderløypen til et perfekt vinterlandskap med spor etter rev og elg.

ski 2

Vinteren er som kjent en veldig morsom tid for små og store på sporfronten.

Etter middag var det tid for å hente juletre nr to for sesongen. Våre tre juledager hjemme inneholdt 2,7 meter fjelledelgran av beste sort-ifølge den middelaldrende selgeren som møtte meg der jeg i dress og slips kom halsende inn på torget klokken 16.30 lille juleaften. Den skulle både lukte godt og den siste han hadde igjen, mildt sagt litt over klokken 12, var den absolutt fineste han hadde sett på flere sesonger. Den middelaldrende mannen sa 600,- takk, jeg sa greit og lastet det velduftende vidunderet inn bakluken i bilen og kjørte hjem. Denne kvelden jakter vi på et langt mindre og prangende bytte. 7 åringen og meg ikler oss dunjakke, hodelykt og truger.
truger 1
Og begir oss inn i skogen, inn i mørket på jakt etter noe som skulle gjøre nytten som juletre. Valget falt også i år på en Einerbusk. 7åringen tok jobben på største alvor og sagde raskt og presist ned kvisten som måler et par meter mindre enn fjelledle storebror som står og drysser trist hjemme i stuen.
juletre 1
Det blir nok å bære på når man skal trylle både juleselskap og nyttårsfest ut fra pulken. Pakkelisten bestod derfor av pepperkakedeig som skulle tjene som både kjeks til turbruk og julepynt. Det ble derfor bakt juletrepynt og busken ble pyntet med lys og det hele.
julekvist

Lille nyttårsaften ble det i hui og hast planlagt en miniekspedisjon til Jonstølen. Turistforeningens hytte nr 501 som vi også besøkte i høst ikke lenge etter at den stod ferdig. Denne turen ble svært så innholdsrik og krever plass som en egen sak.

Vi kom tilbake på kjent mark etter vår strabasiøse tur til Jonstølen tidlig ettermiddag på nyttårsaften. 7åringen fant ut at det var tid for sin favorittsyssel vinterstid – å trekke pulk. Først inne i skogen,

pulk 2

deretter var det på tide å trene fiskebein i de litt brattere skrentene..

pulk 3Etter at en økt med pulken var unnagjort var det på tide å koke kraft til nyttårsmiddagen.

kraft

Ventetiden frem mot sin første midnatt ble lang for både 7 og 9 åringen. Vi døyvet ventetiden med snøballkrig med hodelykt, kabal og mer eller mindre innøvde tryllekunster.

kabalJa og stjerneras i snøborgen selvfølgelig

stjerneras 1

Da 2014 ble til 2015 kunne vi se fyrverkeri som smalt i den mørke skogen

fyrverkeri 1

før ungene sovnet på hemsen og far duppet av på sofaen.

Første nyttårsdagsmorgen kom som ventet og meldt værskiftet. Det ble vått, grått og alt som hadde vært hvitt, vakkert og urørt ble brått litt skittent. Vi tilbrakte første nyttårsdag i fjellet før vi bestemte oss for å vende nesen enda lenger vestover og returnere til et stormfullt og snøfattig sørvestland. Vår vurdering en uke tidligere om å avbryte forsøket på å nå stølen på Haukeli virket fornuftig. På et litt merkelig vis føltes det godt. I skrivende stund blir folk både her på kysten og i området Haukelifjell oppfordret til å holde seg innendørs på grunn av uværet som herjer.

Sikkerhet først – Alltid !

2 Comments on “Romjul i snøen

    • Godt nyttår til deg og dere også. Kraften ble god og komler etter langtur er jo som kjent aldri feil 🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: