Haukeli Husky – en tur for minnebøkene

Det har vært mye vær i fjellet den siste tiden. Planen var å dra på to dagers hundekjøretur første helgen i januar, men planen ble brått avbrutt av snøstorm og stengte veier både første og andre helgen i januar. Tredje helgen prøver vi igjen. Værmeldingen ser mye bedre ut og hvis det skulle bli noe kluss underveis, så skal vi tåle noen timer i kolonne for atter en gang å kunne plante beina bak på sleden og la oss dra innover i fjellheimen. Storm, Gaia, Dimon og 40 andre Alaska huskies venter i Tjønndalen, og vi har gledet oss i flere uker. Vi skal til Haukeli Husky som drives av Svein Magne og Ann Kristin. To supre folk, som bor på et supert sted og har hagen full av supre hunder.
hundegården
Tjønndalen ligger mellom Edland og Rauland, tett på Arabygdi og er etter mine begrensede kunnskaper et nærmest perfekt utgangspunkt for hundekjøring.
hundekjøring alle
Vi triller inn på tunet og blir invitert inn. Det lukter nystekte boller og kaffe på kok. Vi setter oss ned ved kjøkkenbordet og snakker om turen vi skal på, turer vi har vært på og været vi har hatt i høyfjellet i vinter. Vi gomler nydelig hjemmebakst og drikker kaffe, mens aluminiumskasser fylles opp med kjøkkenutstyr og mat for turen. Det er travelt i Tjønndalen denne søndagen. En gruppe har akkurat forlatt dette fantastiske stedet med lommene fulle av uforglemmelige minner – vi er i ferd med å fylle på. Noen hunder blir med oss videre, noen tas ut og noen får prøve seg helt i front.
Sledene pakkes og vi planter forventningsfullt skoene tungt på bremsen. Like bak garasjen, venter villmarken. Svein Magne har ett spann, kona og jeg har hvert vårt og gutta på 7 og 9 deler ett spann, vel vitende om at det skal håndteres de neste to dagene. Det skal seles av og på, stelles, mates og dulles. Ansvaret er deres. Det er et vannvittig hundeglam i gården når vi legger i vei, hundene er tente og klare selvom mange av de legger ut på dagens andre tur. Jeg har mange ganger sammenlignet hundekjøring med å seile. Hvis du er vant med motorbåt, så er den første turen i seilbåt alltid spesiell. Du tøffer ut av havn for motor, vender opp mot vinden og heiser kluten. Vinden tar tak, skipperen kutter motoren…. og det blir stille. En stillhet man ikke trodde var mulig i kombinasjon med fart fremover. Slik er det med hundekjøring også. Et vannvittig lydnivå, hopping og spretting i seler og tau, men i det du slipper bremsen blir det stille og du suser avgårde over snøen og inn i villmarken.
Første dag går i variert terreng. Svein Magne foreslo at vi skulle ta turen oppom et fjell på vei til leiren. Vi var ikke vonde å be. Det gikk opp og det gikk ned..
hundekjøring opp
og etter en fantastisk tur seg mørket på og vi kom frem til leiren for kvelden. Svein Magne har satt opp en ovnsgamme ute i ingenmannsland.
Vi slapp snøankeret, tjoret hundene, fyrte i ovnen og laget mat. Man lider ingen nød på tur med Haukeli Husky. Det begynte med nybakte boller og kaffe – det fortsatte med reinsdyrgryte, ris og hjemmelaget sjokoladekake. Alt servert på langbord i teltet.
Etter mat var det på med hodelykter og tid for litt hundekos og stell.
hundekos 3
Seler og liner skulle av og samles sammen for natten. Endelig var det tid for at hundene skulle få sitt etter en lang dag i sporet.
hundemat
Hundemenyen består av frossen Vom. Svein Magne tok frem øksen og hugget opp middagsrasjoner til 24 sultne hunder.
hundemat 3
Ungene tok med sekken og kastet en bit til hver av de forventningsfulle hundene..
mating
som fornøyd gnagde i seg det frosne kjøttet. Måltidet var raskt unnagjort for de fleste og kvelden nært forestående. Vi la dekken på hundene
hundedekken 1
og noen tok seg tid til nok en runde med kveldskos med disse flotte turkompisene.
For noen fantastiske dyr. Et vennlig gemytt, enorme krefter og en helt utrolig arbeidsvilje.
sovende hunder 3
Vi trekker inn i teltet, legger en ny kubbe i ovnen og finner frem litt godis mens vi snakker om dagens tur.
telt natt 3
Ungene er stolte og glade – foreldrene likeså. Det er ikke hverdagskost for en 7 og 9 åring å tilbringe timer med ansvar for “eget” spann.
hundekjøring gutta 1
Ungene krøp i posen og sluknet raskt etter en begivenhetsrik dag, Svein Magne, kona og jeg blir sittende på hvert vårt reinsdyrskinn å snakke nye og gamle turer og om hvordan det er å ha friluftliv og opplevelser som levevei.  Kvelden kommer og Svein Magne trekker ut i sitt telt mens kona og jeg ligger i soveposen på hver vår reinsdyrkledde feltseng – “dette er jo lyx-camping” utbryter vi nærmest i kor.
Det er ro i teltet, alle sover og 9 åringen snorker som en tømmerhugger. Ovnen summer og går lystig ved min side, mens jeg noterer litt i turdagboken om dagens strabaser i det røde nattlyset fra hodelykten.
Jeg kom til å tenke noe jeg hørte på radioen i bilen på vei opp hit. En lege snakket om ordet respekt som kommer av det latinske Re-Spectare som betyr “se en gang til”.
Kanskje vi burde bli flinkere til å se en gang til. Kanskje av og til putte de store sakene på agendaen – og se en gang til om det livet vi lever egentlig er slik vi vil ha det, mens vi har det.. I dag har vi vært sammen med noen som turde å ta steget bort fra A4 livet, noen som kanskje har sett en gang til. Jeg tasser barbeint og tankefull bort til ovnen og legger inn en siste kubbe. Det er varmt under duken nå, men alle som har sovet en vinternatt og to i telt vet at det er dårlig isolert det huset vi nå sover i.
Ungene sover frempå og vi blir liggende å slumre i soveposene frem til litt over 9 . Etter at hundene har fått sitt, begynner det å bli på tide med litt frokost. Svein Magne disker opp med kokekaffe, egg, røykt ørret, hjemmerørte jordbær og havregrøt.
egg og kaviar
Utenfor bærer himmelen bud om at det kan bli en riktig så flott dag. Hundene myser opp på oss der de ligger nedsnødd utenfor teltet.
alaska husky 2
Planen for dagen var å kjøre opp til, og over det store Songavatnet. Vi selet på hundene, gjorde klar spannene, koste litt enda en gang…
hundekos
og med solen midt i mot la vi i vei på nye eventyr.
motlys 1
Så snart vi forlot gårsdagens spor så ble det brøyting oppover bakkene. Den ustoppelige traktor-gjengen til Svein Magne gjorde den tyngste jobben i front. Det gikk sakte oppover, men for en kraft. Tankene mine surrer rundt kjøring med Landroveren i terreng. Der man med lavgir og diff.sperr bare graver seg sakte men kraftfullt oppover. En fascinerende følelse.oppoverbakke mot songa
Den enorme Songademningen ligger som en naturlig hvitkledd formasjon, som faller mer diskret inn i terrenget vinterstid enn sommerstid.
songademningen
Så snart vi var over kanten så åpenbarte det seg et sjeldent vakkert og urørt landskap
songa utsikt
7 åringen hadde fundert litt over saken og bestemt seg for at han var klar for å overta som kaptein på gutta sitt spann og styrte alene resten av turen.
hundekjøring gutta 6
Når man kjører slede så er det litt småting å tenke på, som hvilken av meiene du står på, balanse, fart, brems, avstand til nestemann etc. Vi hadde instruert begge ungene i at de skulle se på Svein Magne som kjørte spannet foran dem og gjøre som han. Dette tok de helt bokstavelig, og ble ofte stående litt nonsjalant på den ene meien, mens de selvsikkert holdt en hånd på sleden. Akkurat som sjefen i front.
 hundekjøring gutta 7
Turen over Songavatnet ble en for minnebøkene, og gav følelsen av å være alene ute i den store villmarken.
songavatnet 1
De eneste sporene vi kunne se foruten vårt eget som forsvant bak oss var ett og annet dyrespor.
spor i snøen
Solen kastet lange skygger denne dagen og jeg tok meg tid til et selvportrett der jeg kom kjørende bakerst i sporet.
selvportrett
Rundt to timer senere er vi tilbake ved leiren for å spise lunch og gi en liten godbit til hundene.
lunch til hundene 2
Under lunchen så leverte 7 åringen spontant inn en jobbsøknad til Svein Magne, det var nærmest utenkelig at noen kunne ha en så flott jobb. Vi nikket og var enige.
Eventyret vårt går mot slutten og det er på tide å pakke soveposer, utstyr og vende sledene våre hjemover.
En sjelden tur var over, kameraet smekkfullt av bilder og store og små lastet med varige minner. Kort fortalt; Et fantastisk flott, personlig og kyndig vertskap og turledelse av Svein Magne og Ann Kristin, en gjeng firbeinte som knapt lar seg beskrive med ord og opplevelser store og små vil ha med seg for alltid.
På sleden så fløy tankene retningsløst forbi mens jeg stirret utover det fantastiske landskapet som vi flyter gjennom. Et gammelt sitat fester seg plutselig i bevistheten da jeg snur meg og kikker bakover.
Take nothing but pictures – leave nothing but footprints.
footprint
Takk for turen !
Følg kommende turer på instagram http://instagram.com/tur365.no

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: