Trollvassnipen. 432 moh – 360 grader utsikt
Vi har hatt den i kikkerten lenge, men det har liksom aldri passet helt. Det er noe med toppene, det høyeste punktet, den utimate testen på et vis… Vi snakker ikke seven summits – vi snakker den høyeste toppen i Sveio kommune. Det er ikke snakk om hverken høydesyke eller trykkbag i bagasjen, men likefremt anstendige 432 moh. Det er hverken høyt eller langt, men det byr på 360 graders spektakulær utsikt. I følge turbeskrivelsen skal man på klare dager kunne se mer eller mindre til både Stavanger i sør og Bergen i nord . Det er en fascinerende ting med fjelltoppene våre her ute i det sørvestlandske havgapet – de er sjeldent veldig høye, men de byr normalt på en aldeles spektakulær utsikt. Trollvassnipen var intet unntak, selvom været skulle spille oss et lite puss denne gangen.
Vi satte oss i bilen og kjørte E39 i retning Stord, rett før Bømlafjordtunnelen tar man av i retning Tittelsnes og kjører denne veien til området Valestrand skole. Det er flere veier til toppen. I følge turbeskrivelsen så går det en sti like sør for Valestrand skole, en fra Holsvika friområde og en fra Haugsgjerdelva.
Etter hva vi har skjønt så er det en bratt og en litt mindre bratt, men lengre variant. Den bratte var stengt på grunn av ras over stien, så vi valgte den lange. Vi parkerte i veikanten ved Haugsgjerdelva og la i vei oppover en traktorvei.
Traktorsporene forsvant bak oss og stien fortsatte videre innover og oppover.
Stien er godt merket, men også tydelig preget av Nina, Ole, eller en eller annen storm som har herjet.
Fascinerende å se hvilke krefter som har vært i sving og ikke minst tenke på hvilke lyder som må ha vært i skogen disse dagene og nettene.
Et veltet tre og to over stien er ingen hindring
– tvert i mot, nesten bare å regne som litt ekstra morro underveis.
Turen gikk i variert terreng, alt fra bratt skogsvei/sti, til fint skogsterreng,
og våt myr.
Det er god merking og godt skiltet oppover mot toppen..
og flere fine utstiktspunkt underveis.
Turen avsluttes med litt klyving på berget opp mot selve toppen.
Vi startet turen med diskusjon om vi skulle ta med solbriller og gledet oss til utsikten i klarvær. Når vi nærmet oss toppen kom tunge skyer sigende fra sørvest
og været slo plutselig om til skikkelig ruskevær.
Kraftig vind og stikkende haglskurer gjorde det til tider ganske kaldt og ufyselig. Vi søkte dekning inne i hver vår hette og fortsatte mot toppen.
På toppen så vi konturene av fantastisk utsikt, selvom været ikke var på vår side akkurat dette øyeblikket. Det ble et kort stopp, skrive navnet i boken og begynne på returen.
Varm sjokolade, kjeks og nistepakke ble liggende i sekken – vi søkte ly lenger nede for å innta dagens lunch.
På returen slo været om på nytt og solbrilleværet kom tilbake igjen.
Vel nede så nøt vi siste rest av varm sjokolade og kjeks i bagasjerommet i bilen. En rask oppsummering viste at vi hadde brukt ca 3 timer på turen inkludert en liten rast underveis.
Turbukser og små og store fjellstøvler hadde fått kjørt seg i dag og trengte en vask når vi var tilbake på hytta.
En flott topp, en fin tur og nok et kryss på listen. Kommunetopplisten.
Takk for turen.
TUR 365 
Recent Comments