Tur 4/12 – Tåke, kattugler og lysbrytere i skogen

Det var en av disse dagene – en av disse strålende dagene. En av noen ytterst få dager gjennom året hvor kveldens tiltenkte leirplass var mulig. Planen var å legge seg helt nede i sjøkanten, noe som i vår del av landet er å betrakte som havkanten. Mellom oss og Amerika er det stortsett bare noe småøyer nord for Skottland som tar støyten. Med andre ord så blåser det alltid og storhavet står rett på. Ikke denne ettermiddagen, den var som nevnt strålende og vindstille.. Ihvertfall helt frem til en halvtime før oppmøte – da kom havtåken veltende inn. Tåken kom fort og massivt og utsikten gikk fra strålende sol til dette.
 natt i naturen 9
Det var med andre ord tid for plan B. Den fantes selvsagt ikke og vi la våre hoder i bløt. Utgangspunktet vi hadde foran oss var at noen kom på sykkel, tåken drev fuktighet innover land og vi ønsket å fyre et lite bål. Listen over gode alternativer ble kortere og kortere. Det eneste vi visste var at vi måtte innover i landskapet og fremdeles holde oss i fornuftig sykkelavstand. Vi endte opp i byheiene under en liten gapahuk med opparbeidet bålplass. Et utmerket utgangspunkt for en god båldrøs. Vi var nok et bra skue der vi la i vei innover på byens populære stier og treningsløyper. Innimellom gåstaver og fargerike tightskledde løpere kom vi ruslende med store sekker med småved stikkende ut under lokket.
natt i naturen 8
Siste biten opp mot kveldens leirplass møtte vi to rådyr på kloss hold. Vi ble stående å se på hverandre en stund før de plutselig spratt over bekken og videre inn i skogen. Desverre hadde den urutinerte turfortografen kameraet i sekken og klarte kun å knipse et middels mobilbilde i farten.
natt i naturen 7
Vi benket oss rundt bålplassen, fjellgeita, den jaktglade ingeniøren, løperen, den beleste buldreren og jeg. I tillegg kom det en smørblid musiker med forkjærlighet for lysbrytere syklende innover stien.
natt i naturen 1
Praten gikk lett og den smørblide musikeren overrasket alle med medbrakte reker, loff og majones. Vi skulle jo tross alt ha overnattet ved storhavet – nå fikk vi ihvertfall en smak av sjø og salt der vi satt midt i skogen.
natt i naturen 4
Fordelen med å ikke være langt hjemmefra er at det meste er mulig på matfronten. Jeg hadde en egen overraskelse pakket i sekken, og som rett nr. to så ble det disket opp med Finnmarksrein sine tørkede reinsdyrhjerter, med tyttebærkrem – servert på bjørkepinne.
natt i naturen 6
 Drøsen ble fin rundt bålet. Den blir ofte det når man sitter i varmen og stirrer inn i flammene. Rådyrene hylte stygt et sted der inne i den mørke skogen akkompagnert av kattuglens karakteristiske lyd. En mobil ble fisket frem fra lommen og Norges fugler appen ble vist frem – absolutt verdt å se nærmere på.
norges fugler
Kvelden ble til natt og det var tid for å tørne inn. Vi rullet ut posene under halvtaket og skulle til å slukke hodelyktene da vår smørblide musiker fant en underlig bryter på gapahukveggen. Brytere er jo som kjent til for å trykkes på, og slik ble det. To lys ble tent under  halvtaket med tilhørende timer på tilførsel av strøm. God ide, kan man selvfølgelig si – forsåvidt ja. Eneste problemet var at bryteren med tilhørende timer var innstilt på to timer… beslutningen var irreversibel, klokken var ett på natten og gapahuken lys som om dagen..  Det blir gode bålhistorier av mindre enn som så  🙂
Den smørblide musikeren, var for et ørlite sekund ikke like smørblid og komponerte et høyst improvisert arrangement med jakker og bukser for å dekke til det meste av lys. En etter en så sluknet vi i posen.
Det var ikke langt eller utfordrende denne gangen heller, snarere kort. Like bak kantsteinsinnrammede turstier, gåstaver og fargerike tights fantes en mørk skog, med rådyr, kattugler og bålhistorier. Kort men godt kan man således si… og det er kanskje hovedtesen i hele TUR12 prosjektet.
Takk for turen !
Ps. Den observante leser lurer kanskje på hva som skjedde med tur 3/12, ettersom det her kun er beskrevet tur en, to og fire. Sannheten er at tur 3/12 gikk sin gang, men uten min deltagelse. En to ukers jobbreise og påskeferie i mars, gjorde at det simpelthen ikke var nok dager å ta av. Sånn er det – jeg får heller bare leve med litt velmenende spydigheter rundt bålet de neste 8 månedene 🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: