Gaustatoppen – 700 høydemeter med stein

Vi har hatt den i kikkerten lenge, men det har liksom aldri passet helt, blokken har alltid vært fylt med andre planer.  Etter at serien om tungtvannsaksjonen gikk på TV har 8 og 10 åringen hatt en konstant dragning mot Telemark, nærmere bestemt Rjukan og Vemork. Plutselig var alt enkelt, all tvil var ryddet til side. Vi skulle bruke noen dager av ferien på dette prima stykke Norge som heter Rjukan.
Bilen ble pakket med litt av alt, vi skulle være rustet for både storm og stille – høyfjellshotell og teltIng i veikanten. CD magasinet i bilen ble lastet med Jan Baalsruds utrolige historie om sine ni liv. Fra første strofe applauderte baksetet høylytt der de satt inneklemt mellom duffelbagger og fjellsko – vi var i gang. Rjukan – here we come!
Vi nøt gleden og spenningen ved å være på tur igjen. Fantastiske kjørejafs fra Haukeliseter og kaffe fra Shell ble akkompagnert av Baalsruds forrykende ferd gjennom Norge. Da Vemork åpenbarte seg ut bilvinduet i en hårnålssving ble det nesten for mye, det var nummeret før snått og tårer i baksetet – de voksne tenkte at kanskje vi bare skal snu og kjøre hjem igjen.
 sabotørstien 1
Men Rjukan hadde mer å by på og vi hadde mer på lur.
Vi hadde booket hunderom på Gaustablikk Høyfjellshotell. Mitt forrige besøk her var en gang på midten av 80 tallet med familien og det husket jeg som stor stas. Olsen-Driver i baren og leking i bassenget. Gutta kommer til å huske vårt besøk på samme måte, selvom vi voksne kanskje var enige om at den annonserte oppussingen ikke var noen dum ide. Det skal dog sies at den iboende kvaliteten og upåklagelige servicen så definitivt var tilstede. I så måte så er maling og møbler det enkle å gjøre noe med. Vi fikk et rom med utsikt – ingen tvil om det. Og hvilken utsikt ! Morgendagens turmål stod veldig klart for oss der ute i horisonten.
gaustablikk 1
Dette skal ikke handle om verken biltur, Baalsrud eller høyfjellshotell, men det føles allikevel verdt å nevne for hundefolket der ute at vi opplevde Gaustablikk som et veldig hundevennlig hotell. Selvom det  alltid er like underlig å gå gjennom hotellganger eller slappe av på terrassen med sin firebeinte venn.
gaustablikk 2
Uansett både to og firebente var klare for tur. Etter frokost og matpakkesmøring så kjørte vi avgårde i retning soveromsutsikten. Det finnes flere ruter til toppen, vi valgte å gå fra Stavsro (ca 1100 moh.). Parkeringsplassen er godt skiltet og er definitivt i kategorien en parkering med utsikt.
gaustatoppen 1
Terrenget er stein, stein og atter stein, så husk godt og inngått fottøy med gode såler og nyklipte tånegler.
Foran oss lå drøyt 700 høydemeter så vi la i vei med friskt mot. Stien er god og godt merket..
gaustatoppen 36
..og høydemeterne ble spist raskt mens bilveien forsvant stading lenger fra oss der nede.
 gaustatoppen 7
Langt der fremme, kunne vi skimte toppen – selveste toppen !
 gaustatoppen 9
Vi hadde pakket rikelig med vann, ettersom du ikke får etterfylt på toppen, og vann det fikk vi bruk for etterhvert som bakkene ble brattere og solen steg høyere på himmelen.
 gaustatoppen 2
Innledningsvis på turen så var det litt spredt vegetasjon, men etterhvert så bar terrenget preg av stein og bare stein.
gaustatoppen 15
Det var utrolig fascinerende å se disse enorme mengdene med stein som skapte et nærmest ørkenlingnende landskap av .. ja nettopp – stein. Paradoksalt nok så var en av de to første på toppen botaniker. Ha slo, ifølge minneplaketten på toppen, relativt raskt fra seg dette området som spesielt interessant ut i fra et botanisk ståsted. En kraftig underdrivelse kan man vel si.
Ungene passet GPSen og vi gjettet på høydemeter etterhvert som vi spiste oss oppover ura. Vi fant selvsagt alvorlige mengder med spennende stein. Stein i alle fasonger, biler, dyr, bokstavstein og ikke minst krittstein.
 gaustatoppen 12
Toppen nærmet seg, men det gjorde også tåken som klamret seg stadig tettere rundt masten der fremme.
 gaustatoppen 16
Når vi kom frem så lå tåken som en tett, kald og klam hånd rundt toppen. Man skal visstnok kunne se 1/6 av Norge fra toppen – vi så knapt hånden foran oss.
gaustatoppen 20
Vi har lest flere som anbefaler å ta turen helt opp til toppen og ikke stoppe på hytten. Dette var planen, men tåken gjorde at sikkerhetsvurderingen var særdeles enkel denne gangen.
Etter at matpakken var spist, så bød DNT hytta på velfortjente vafler, kaffe og varm sjokolade.
gaustatoppen 22
Tåken lettet litt og vi fikk noen små glimt av hvilken formidabel utsikt disse 1883 moh. har å by på.
 gaustatoppen 23
Turistbrosjyren sier at Gaustatoppen er toppen som alle kan nå. Det blir tydelig når du går oppover. Her finner du alt fra ryggsekkløse hipstere i shorts og skjorte til lange senete solbrune muskler på 70år gamle menn i solbleket fjelltøy fra sent 60 tall med en selvetablert og historiefortellende patina. Det skal sies at noen av de vi møtte hadde nok tatt Gaustabanen til toppen, men enkelte møter overrasket allikevel mer enn andre. Vi møtte barbeinte, vi møtte folk som hadde med hunden i bur, vi møtte lave Toms sko og en brud i brudekjole. Litt av alt, men allikevel felles for både barbeinte tobeinte og firbeinte i bur, et mål om å nå toppen. Nå den toppen som i følge brosjyren alle kan nå – nå den toppen som gir deg utsyn over 1/6 av Norge. Det er et voldsomt perspektiv og antagelig en viktig bidragsyter til den like voldsomme tiltrekningskraften.
Tiltrekningskraft og respekt, henger tett sammen i vårt hode. Selvom vi denne gangen valgte å legge nødpeilesender og fjellduk igjen i bilen, så bestod sekken av skalljakke og tynn dunjakke til alle, samt tynn ulllue, ullbuff og votter. Turen startet i ull t-skjorte, men endte opp i dunjakke og lue – vi fikk bruk for alt. Jeg vet ikke hva de hadde i lommene på shortsen eller i brystlommen på skjorten sin, men noe sier meg at det var verken skalljakker eller ullvotter… Vi er alle forskjellige, men vi tenker nå ihvertfall at høyfjell er høyfjell og der skjer ting fort og når du minst venter det. Samson syntes i alle fall at det var greit å få låne matfar sin dunjakke i den kalde tåka på toppen.
 gaustatoppen 35
Vi brukte i underkant av 2,5 time til toppen, med et jevnt og greit tempo ispedd litt drikke/sjokoladepauser underveis. En lettgått og knallfin tur, med fantastisk utsikt store deler av turen. Vi hadde holdt igjen en overraskelse til gutta. Vi visste at det fantes en bane – Gaustadbanen. Dette er spektakulært for både små og store. Noen fikk engang i tiden en vill ide om å lage en tunnell inne i dette enorme og majestetiske fjellet.
 gaustatoppen 28
Smøretermometeret viste rødt klister ..
gaustatoppen 25
..da vi gikk inn i fjellet og løste billett. Ikke lenge etterpå, kom «trikken» og vi hørte et herlig malplassert, høyt og velkjent rop.. « neste stopp – Majorstua» 🙂
gaustatoppen 29
Den øverste «trikken» kan kanskje best sammenlignes med fløibanen i Bergen, bare at den går inne i en fjellsjakt hele turen. I bunn, går du over på en ny perrong og venter på at neste vogn skal ta deg horisontalt ut av dette veldige berget. Vel ute i dagslys så åpenbarer avstanden mellom inngangen helt der oppe i fjellet og utgangen i høyre billedkant seg.
gaustatoppen 31
Jeg sier det igjen – for et vannvittig prosjekt dette må ha vært en gang i tiden. Vår eneste utfordring var nå at bilen stod alene og nøt utsikten fra parkeringen på Stavsro. Det var ingen vei utenom, far tok beina fatt langs den hvite stripen..
gaustatoppen 32
..og etter en halvtimes gange var de ca 3,5 km opp til parkeringen tilbakelagt og resten av turfølget kunne plukkes opp.
Fulle av entusiasme vendte vi nesen mot badebassenget og matsalen på Gaustablikk. Morgenen etter stod nye Rjukan-eventyr for tur.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: