12 mnd 12 turer – tur 10/12

Det føltes lenge siden sist. Lenge siden TUR12 gjengen hadde vært samlet. Lenge siden vi hadde sittet rundt bålet og snakket om løst og fast, stort og smått. Enkelte gav uttrykk for nærmest abstinens lignende tilstander. Ingenting er bedre. Utesoveabstinenser, må da være høyt på listen over abstinenser man kan tillate.
Den tidligere omtalte turledelsen med sine egenerklærte sjarmerende diktatoriske trekk hadde søndag kveld valg å endre leirplass i siste liten. Høstværet var strålende – ikke ett vindpust, mellom 5 og 10 grader og litt lett yr på morgenkvisten som sluttet utpå ettermiddagen. Det var absolutt noe vi kunne leve godt med da vi møttes på parkeringsplassen til riksmonumentet. Planen for kvelden var å overnatte på den leirplassen som var blinket ut for tur 4/12. Dengang ble vi stoppet av tjukk havtåke som kom snikende i nærmest supersonisk hastighet. Denne gangen så alt så meget bedre ut.
haraldsstøtta
TUR12 var hele veien tenkt som lavterskel friluftsliv. Det skulle være i nærheten, det skulle være «effektivt» i forhold til leggetid for småfolk og morgenlogistikk for barnefamilien dagen etterpå. Oppakningen skulle være enkel, varmt tøy, sovepose, liggeunderlag og en hodelykt. More or less – That´s it. Denne gangen tok nærfriluftslivet nye høyder med oppakning som to bæreposer og et liggeunderlag 🙂
poser
Bæreposen kunne selvsagt forstås da jeg skjønte at det i dette tilfellet ikke var snakk om overnatting. Dersom man skulle overnatte så var selvsagt en sammenrullet madrass å foretrekke fremfor et tynt skumunderlag 🙂
madrass
På den steinete stranden som skulle utgjøre sengebunn for kvelden så var forsåvidt ikke det heller så dumt tenkt. Men noen vil selvsagt hevde at liknende løsninger finnes i en noe mer sammenleggbar, pakkevennlig form.
Hodelyktene kom på og vi ruslet bortover. Vi var en god gjeng denne kvelden, selvom løperen, den daglige lederen med sans for godvær og den jaktglade ingeniøren ikke hadde planer om overnatting. Det hadde derimot fjellgeita, den syklende grafiske designeren, den beleste buldreren og jeg. I tillegg var laget styrket med en god gammel venn denne kvelden. En som har sovet ute både en vinter og sommernatt før. En som for mange år siden var førstemann til 71 grader nord med TV teamet  på slep. La oss kalle han Mr. Norkapp.
Nå tenker du sikkert at – han må da angre på at han absolutt skal lage til alle disse underlige anonymiserende kallenavnene på turkompisene sine ? Svaret er delvis ja, takk som spør – men enn så lenge så går det greit. Men… – vel, det til side. Hodelykter på – avgårde med oss.
Vi la granittobelisken og bautasteinene bak oss og nærmet oss sjøen.
haraldsstøtta 2
Etter 10 overnattinger sammen går det nesten på rutine nå. Ankomst leirplass, opptenningsved på plass, kubber ut av sekken. Tenne bålet, innta plassene og begynn å hygg. Denne kvelden var i så måte intet unntak.
Bålet ble tent med elg fra Åre Ljuset, samme type som forrige gang vi var i sjøkanten , og vi inntok plassene.
opptenningselg
Pølsegrilling kunne fort blitt en utfordring ettersom terrenget var stein og svaberg. Ikke en kvist å se. Jeg sanket steinheller i håp om å kunne rigge en steketakke – løperen visste bedre råd og la i vei før han plutselig dukket opp med ett knippe referanse-pølsepinner.
pølsespyd
Pølsene ble stekt mens båttrafikken gled stille forbi oss der ute i natten
båt i mørke
Etterhvert kom også stjernene frem i all sin prakt.
stjernehimmel
Det ble en lavmælt kveld – en kveld for de virkelig store temaene. De vanskelige temaene. En kveld med klump i halsen. En kveld noen av oss kanskje aldri vil glemme.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: