Telttur for to, takk.

Endelig har vi fått på plass litt dekning og da er det på tide å dele litt mer av hva vi har holdt på med:
Det er travle dager her ute i villmarken med mye som skal forberedes, gjøres og fikses. Det har gjort sitt til at det har gått tre uker uten at vi har hatt en eneste teltovernatting. Nå var det en mikroskopisk luke med godvær hvor meldingen viste opplett i mer enn noen timer og Simen og jeg bestemte oss for å pakke sekken. 

Etter frokost pakket vi sammen utstyret. Det var også tid for den alltid like omstendelige utvelgelsen av turmat. Posen ble helt ut på bordet, utløpsdatoen sjekket og valget kunne begynne. Sekkene ble klargjort og vi tok fatt på kneika oppover de drøye to hundre høydemeterne før det flatet ut.


Vi plukket en hånd blåbær her og der, og fant også noen modne multer underveis. 


Oppover bakken måtte det også etterfylles med vann. 


Vi ruslet avgårde og snakket om løst og fast og ikke minst fredagens naturfagtime. Simen fant ulike typer lav…


…og vi var gjennom kortversjon av både U-Daler og morener. 


Kanskje ikke 5 klassepensum, men dog… Midt i V-dalen på toppen av bakken så vi plutselig en rype, og brått så vi to kyllinger. Vinden blåste godt i mot og de enset oss ikke. Ettersom de gikk på vår eneste farbare vei i den smale dalen, så fulgte vi etter de på få meters avstand i nærmere 20 meter før vi kunne svinge av og la de være i fred. … ihvertfall frem til september ble vi enige om. Fascinerende! Over toppen begynte vi å se flere turister, jegere og fiskere. Vi tok ut en ny kompasskurs og søkte litt avstand til de andre fjellgåerne. 


 Etterhvert så fant vi oss en leirplass ved et lite vann, på god avstand fra jaktterreng og stinettet ned mot Haukeliseter. 


 Vårt nye Robens telt kom opp i en fart og soveposer og liggeunderlag ble lagt til “lufting”.


 Middagen kom raskt på kok. Vår nøye utvalgte meny i dag bestod av Kremet Pasta og Pasta bolognes. 


Det smakte fortreffelig som alltid. Underholdningen var det jaktradioen som stod for, vi scannet gjennom kanalene og fikk med oss litt av hvert. Vinden drog på litt og noen regndråper fant veien til teltduken, vi trakk inn på hvert vårt liggeunderlag for litt lesing og telthygg. 


Praten går i ett, med gode og spennende samtaler både underveis og i teltet. Timene fløy og skulle vi rekke noen “voksenkvelds” før leggetid så var det bare å henge i og skjære litt pølser og oster..


…og finne frem kortstokken. 


Kvelden går mot slutten og vi ligger i lyset fra hver vår hodelykt og skriver om dagens hendelser i turdagboken. 


 I morgen er planen å gå ned til Haukeliseter for å kjøpe boller til lunch. Det ene liggeunderlaget har konket og er flatt. Vi kunne ha lappet det, men hadde som vanlig med både fjellduk og et Zig-Zag lag ekstra. Det får duge for Samson og meg i kveld.


Vi våknet i teltet etter en god men noe urolig natts søvn. Simen hadde sovet godt men våknet tidlig og gått og lagt seg med Samson i fotenden. Samson derimot virket middels fornøyd. Selv med våre to dunjakker som dyne, så var han tydelig morgentrøtt. Etter Real havregrøt til de tobeinte 


.. og en real porsjon med tørrfôr til Samson så var vi på beina…riktignok etter en kopp i teltåpningen. 


Vi pakket sammen alle sakene og la alt unntatt verdisaker igjen før vi vendte nesen mot Haukeliseter. Vi kunne nærmest kjenne bollelukten hele veien opp hit. Plutselig så vi “motorveien” mellom Haukeliseter og Hellevassbu, stien er svært tydelig i terrenget. Ned siste bakken møtte vi på endel folk som pustet og peste på vei oppover. 


På Haukeliseter spiste vi en bolle hver, delte en Cola og slo av en hyggelig prat med Svein Magne fra Haukeli husky.


Vi børstet sukkeret ut av skjegget og begav oss oppover den bratte bakken. De 140 høydemeterne gikk lettere enn først antatt for Simen og meg. Tilbake i leiren, tok vi ned teltet og la ny kompasskurs mot toppen. Praten gikk lett slik den hadde gjort i snart et døgn, løst og fast, bakeridrift, aksjer og generalforsamlinger, flora og fauna – alt i en salig saus. Herlig 🙂

Oppover dalen hadde vi vinden i ryggen og jeg kunne med jevne mellomrom kjenne lukten av nydelig medbragt bollebakst som snek seg ut fra sidelommenei sekken. De der hjemme hadde jo også fortjent litt prima bakst. Da vi nærmet oss toppen hørte vi stadig mer trafikk på jaktradioen. Spennende å høre om posisjoner og jegere som var på vei her eller der. I siste liten bestemte vi oss for å ta en avstikker ut på kanten av Vidjernut. 


Veldig kjekt å være på toppen der igjen. Vel nede bør vi møtt av Carsten og Tonje på terrassen. Baksten “vår” ble servert og de bød på nyrørt multesyltetøy, slett ikke dårlig. Utpå kvelden ble teltet slått opp igjen. Denne gang like utenfor hytta… Simen så ingen grunn til å gå inn og legge seg- teltet var jo helt perfekt.

2 Comments on “Telttur for to, takk.

    • Det har blitt litt utstyr opp gjennom årene ja. Nå er vi også heldige å ha med oss flotte samarbeidspartnere som Isbjørn og Villmarksbua.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: