Høsten er her

Alt rundt oss har skiftet farge, vinden har blåst av bladene på det som finnes av trær og luften er blitt klar og skarp. Høsten er definitivt her. Det betyr at dagene har endret seg for oss her oppe. Rutinene er på plass og det er ikke lenger sommer og ferie, men hverdag. Noen dager våkner vi til regn, og faktisk også snø, andre ganger til de morgenen hvor sommeren ikke helt har sluppet taket, men høsten allikevel har gitt klar beskjed om at den begynner å feste grepet. Ikke kaldt, heller ikke sommervarmt. Ikke disig, men glassklart. Høst er skoletid og vi er kommet godt i gang med arbeidet. 


Spisebordet blir ryddet etter frokost og vår midlertidige skolestue trer frem. 


En liten trall på min oldefars munnspill signaliserer at timen er i gang eller at det er friminutt.

Det går raskere enn antatt, vi ligger veldig godt an i enkelte fag og litt mer bakpå i andre, men vi er igrunnen svært optimistiske til skoleprosjektet. 

Før avreise tenkte jeg at jeg skulle bruke dette havet av tid til å lære meg noe nytt. Jeg gledet meg litt til at sommerferiefølelsen skulle slippe taket og vår nye hverdag skulle begynne. Endelig skulle jeg mestre fingerspill på gitar, lese Ulysses, eller lære meg et eller annet som jeg kanskje kunne få bruk for. Det som er mest påfallende sålangt er at dagene får bein å gå på uten at jeg kan særlig mye mer enn “hang down your head Tom Dooley” på gitar og at Ulysses fremstår fremdeles like fjern for meg, som den antagelig også gjør for mange av de som har, eller hevder å ha lest den. 
Vi får altså gjort lite.. det vil si, vi får gjort lite annet enn det vi må og skal gjøre.. og det er egentlig ganske mye. Vi gjør skolearbeid, vi baker brød, vi vasker klær, vi reparerer ting som har gått i stykker, vi fisker og jakter litt, henter vann, tar oppvasken, tørker klær.


Plutselig bruker vi en hel dag på å hente gass eller kjøre frem ved.


 Kort sagt, vi gjør mye av det vi gjør hjemme. Alt tar bare lenger tid. Og det er jo nettopp det som er noe av fascinasjonen. Når man pusser sko, så pusser man sko, når man baker brød eller hugger ved så er det det man gjør. Det er det man tenker på og den situasjonen man er tilstede i. Lukten av forskjellige typer skokrem, konsistensen av deigklumpen mellom hendene, eller det velklingende smellet og den frydefulle følelsen av å slå to tørre vedkubber mot hverandre. Ting jeg knapt legger merke til hjemme, noe som etterhvert blir stadig mer uforståelig for meg.
Nå skal det også sies at når været er bra, så er vi ganske raske med å ta oss en natt på telttur her og der, en rusletur med haglen, en fisketur, noenganger en tur med naboens hester eller hundespann, ja.. eller ganske enkelt hygge oss med de som kommer på besøk. Igrunnen ganske så begivenhetsrike dager vil jeg si. 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: