Tømmerkvinner og tømmermenn

En av våre største bekymringer foran oppholdet var om vi kom til å ha nok ved. Hvor mye ved trenger man for å leve greit i en tømmerkoie i 5 måneder når høst blir til vinter. Slikt står ikke i bøker, slikt vet man bare dersom man har tilbragt en høst og tidlig vinter på akkurat den tømmerhytten på akkurat det stedet… ja, faktisk akkurat den høsten og vinteren. Men da – ja, da er du jo allerede en vinter for sent ute, ihvertfall når du skal hugge.  Det er ingen tvil om at det er en økt å hugge ved på nærmere 1000 MOH. Du må gå en liten stund for å finne trær, du må gå enda lenger for å finne noe som er verdt å felle, du må selvsagt kviste og kanskje dele stokkene opp. Etter det begynner jobben med å slepe det frem og lesse det på pulk eller på annen måte slepe det med deg tilbake til hytta. 
Deretter skal det selvsagt kappes og kløyves for så å stables. 


For å sitere Lars Mytting i boken Hel Ved – 

“Det er en anstrengelse, men – kom våre beste opplevelser i stundene da vi hadde det motstandsløst ?” 

Vi har selvsagt ved liggende, vi har hugget ved på sen vinteren og vi har syrefelt endel trær som enten skal bli vinterved i november og desember eller bli værende til påske eller senere bruk. Men man har allikevel denne nagende uroen… Har vi nok ved nå? Hva om vinteren blir uvanlig kald? Så tidligere i høst bestemte jeg meg for å sage ned noen flere trær. De fikk ligge noen uker med løvet på, og så var det på tide å hente dem. Jeg kunne formelig høre Hans Børli sine ord over vollen da vi la i vei for å hente inn vinterens ved. Vi lot både øks og motorsag ligge denne dagen, men en stødig gamp var selet på for anledningen. 


Fjordingen som var med på laget denne ettermiddagen fremstod som en kompromissløs blanding mellom et godstog og en laserkirurg. Med ekstrem kraft, ispedd kløkt og presisjon navigerte den fascinerende stødig inn i kratt og mellom trær.


Tonje hentet frem gamle kunster fra kjørekurs på Starum en gang på tidlig 90-tall og imponerte både to, og kanskje firebente. 


Simen og Carsten hektet tømmeret på lunnedraget 


Noen var ivrigere tømmergutter enn andre.


Tømmeret forsvant over elven, over flaten og bak hytten der det ble lagt klart til kapping, kløyving og stabling.

2 Comments on “Tømmerkvinner og tømmermenn

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: