Er man i tvil, så er man ikke i tvil!

Dagen begynte strålende, med en soloppgang uten sidestykke. Det var på tide med en handletur, en tur vi etterhvert har gjort mange ganger og som kjennes som ren rutine. Forskjellen var at det den siste tiden hadde kommet et snølag som denne gang ble liggende lenger enn forrige gang kong vinter svingte innom. På mandag så det slik ut


Dagen etter var alt forandret og det så slik ut. 


Vi satt rundt frokostbordet og skrev handleliste og leste om høye fjell i det fjerne. 

Slikt går nå dagene her oppe.. Listene ble lange og noe uvanlige som etterhvert er blitt det vanlig her oppe. Det er mye forskjellig som skal handles, fikses eller ønsker man kommer på etterhvert i oppholdet. 


I tillegg til handlelisten så kom selvsagt oppgaven med å hente inn endel av vinterutstyret vi har liggende i bilen, det lå med andre ord an til å bli en høy sekk med ski, staver og annet knask hengende på utsiden. Før avreise hadde jeg merket meg at det var mer vind enn jeg hadde sett for meg, men ikke mer enn at det kom til å bli en normalt frisk og potensiell fin tur over fjellet til butikken. Noen værmelding hadde jeg ikke ettersom FM nettet er stengt og DAB dekningen er fraværende… et svik jeg forøvrig kunne snakket ganske høyt og lenge om. Uansett, vi brukte den eldste værmeldingen av de alle, vi gikk utenfor og kikket opp på himmelen, kjente etter om vind, regn eller snø var i luften. Alt kjentes greit ut, og vi la i vei.

På vei oppover bakkene stoppet jeg opp og lot meg fascinere av lyden i vinden, det var vind overalt med ulik lyd, noe suste langs bakken, andre kom som kraftfulle drag nedover dalsidene, noe bare var der som et konstant sus. Det slo meg at jeg tidligere har tenkt at vinden bare lager en lyd om gangen, enten suser den, uler eller på annen måte kaster seg mot deg. Men denne formiddagen gikk det opp for meg hvor mange forskjellige lyder vinden kunne lage i ett og samme øyeblikk. Simen og jeg travet videre oppover, snøen knaste og brakk under skoene våre, temperaturen var antagelig akkurat rundt null grader. Ettersom vi kom lenger og lenger oppover tiltok vinden i styrke. Jeg lurte på hvorfor Simen til stadighet falt over ende og hadde tydelig problemer med å føte seg. Litt småirritert gikk jeg inne i min egen hette og kjente at vinden rev og slet i meg. I en kort pause så skjønte jeg at Simen rett og slett ble blåst over ende. Da vi nærmer oss toppen så merket jeg det selv også, det var rett og slett vanskelig å ta seg frem, selv for meg som voksen mann. 


 Jeg begynte å lure på hva vi hadde begitt oss ut på, sjekket værmeldingen når vi fikk dekning på telefonen og konstaterte at for området så var det i dag meldt 24m/sek, altså i overgangen mellom liten og full storm. Den lyse vintermorgenen som vi hadde våket til var blåst bort og i vest så vi gråvær komme i farlig fart ut fra horisonten. Simen klagde på snødrev i ansiktet og jeg tenkte nok en gang på hva vi hadde begitt oss ut på. Det blåste antagelig ikke i nærheten av 24m/sek, men allikevel nok til at man måtte fokusere på å holde seg oppreist. Tvilen begynte å melde seg, skal vi snu? Om 20 min var vi på vei ned på andre siden av fjellet og antagelig ute av den verste vinden, om en liten time ville vi sitte i bilen og ha varmeapparatet på fullt, om en drøy time kunne vi spise pølse på Esso og gjøre unna våre ærend? Hva med gråværet, hva med snøen som stadig oftere kom piskende inn under hetten, hva med det faktum at det var meldt storm? Vi skulle jo tilbake igjen også, da med tunge sekker og vinden skrått i mot. Tvilen var der, men ble etterhvert slått til side av et gammelt sitat. Er man i tvil, så er man ikke i tvil. Vi snudde og gikk tilbake i våre snart gjenblåste spor, det tryggeste alternativet vant denne gangen også.

Tilbake i hytta var vinden «knapt merkbar» og gråværet lå som et sløvt og disig slør rundt toppene. Det var ingenting som tydet på uvær, jeg gikk lenge og tenkte søren og, vi burde kanskje bare fortsatt, fått handlingen unnagjort og fått vinterutstyret på plass. Irriterende greier, jeg gikk stadig til vinduet og kikket ut, burde ikke trærne bøye seg mer i vinden, eller snøværet komme piskende nedover dalen? Det var da vitterlig uvær på toppen, det var da derfor vi snudde. Jeg slår det hele fra meg, setter meg til med penn og papir. Enten man er fallskjermjeger eller fjellvandrer, så gjelder det samme-alltid.

Er man i tvil, så er man tross alt ikke i tvil!
PS. 

Uværet kom for fullt om natten, det ristet kraftig i hytten og det knirket og knaket. Vinden rev og slet i alt den fikk tak i og vi sov alle en urolig søvn. Morgenen etter logget værstasjonen vår 32,9 m/sek i kraftigste vindkast som rett og slett er orkan i kastene. På ingen måte offisielle målinger fra meteorologisk institutt, men allikevel en klar indikasjon på kraftig mye vind. Innetemperaturen var sunket til 12 grader i stuen og antagelig under 10 grader på soverommene. 


Uværet raser fremdeles ute, men det føles helt annerledes i dagslys enn i stummende mørke. Det blir ingen tur til butikken i dag heller, Carsten har fyrt i ovnen og to nybakte brød ligger klar til steking. Gutta gleder seg allerede til lapskaus på boks, uværsmat til middag er slett ingen dårlig deal…. ingen tvil om det.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: