Jaktmorgen

Klokken ringte litt over 0700, jeg snek meg ut av sengen, fyrte i ovnen, tente noen stearinlys, hilste på Samson og satte på en kjel med kaffe. Ute begynte noe stort og rødt og ulme borte i horisonten. Jeg hentet frem haglen, kledde meg, la et par skudd i lommen og ruslet ut. I øst så jeg solen stige opp, i vest hang nattens supermåne og lyste opp som en svær lykt. Jeg spente på meg skiene og la i vei.

Det var rypekakkel der borte i lia, og spenningen steg for hvert skritt jeg tok. Temperaturen var rundt minus 10 og jeg følte at jeg laget fryktelig mye lyd der jeg kom ruslende. Solen kom opp og det var en aldeles nydelig morgen, en av disse som det er umulig å gjenskape på bilder eller gjennom ord, en av disse morgenene som man bare kjenner dersom man har vært der. Det var kaldt, jeg kjente det på nesen og ørene. Fingrene var kalde allerede fra start. Første stopp var å sjekke snarene, ingenting i dag heller, men sporene kommer stadig nærmere.

Plutselig så jeg en ugle i det jeg stod og studerte et revespor som krysset både rype og røyskattspor i snøen. Vi stod få meter fra hverandre og den innledet en slags stirrekonkurranse. Jeg vet ikke hvem som vant, men jeg føler meg ganske sikker på hvem av oss som stikker av med seieren som beste jeger.

Det kaklet fremdeles der nede i bjørkekrattet, jeg fulgte lyden, og satte meg ned med kikkerten. Fascinerende følelse å være så nær uten å se de, jeg stirret og lyttet, rant lenger ned i sukkersnøen med våpenet skuddklart. O-Lykke! For en morgen, for en stemning, for en fantastisk følelse. En helt vanlig fredag, hvor jeg normalt skulle vært på vei til kontoret på denne tiden, nå står jeg her. Jeg kan nesten ikke tro det, jeg føler meg mer takknemmelig enn på lenge.

Jeg må se meg slått i dag også. Ingen fugl i i sekken, men full av opplevelser og uforglemmelige minner rusler jeg hjemover. Jeg ser at noen har tent lys i hytta, og lukter at det er fyr i ovnen da jeg nærmer meg. Inne har Tonje stått opp, satt på kafffen og dekket til frokost. Det brenner lys på bordet og Ingebjørg Brattland synger vintersong. Jeg innbiller meg at stort bedre kan ikke en tomhendt jeger ha det.

Carsten våkner og med et jubelbrus uttaler han at det er 1. desember! Han har ikke engang fått på seg sokkene før han begynner å lage pepperkaker som en overraskelse til Simen som fremdeles sover.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: