Sikkerhet

Litt av fascinasjonen med å tilbringe nærmere et halvt år i villmarken er at man kan tillate veldig små ting å bli store. Ting vi ikke tar oss tid til i hverdagen hjemme kan bli et heldagsprosjelt her oppe. Dette gjelder på godt, men også på vondt. Små ting kan også fort få store konsekvenser, derfor har vi en viss beredskap, eller i det minste en bevissthet i forhold til disse tingene. Vi er hverken på et eksotisk fjell i Karakorum eller langt inne i den brasilianske regnskogen hvor ingen tidligere har satt sine føtter, men vi er allikevel langt unna allfarvei. Dersom noe skulle skje så er det bare til å innse at vi er ganske langt vekke hjemmefra. På et vis en skremmende følelse, på den annen side så er det prisen å betale for å oppleve den tilnærmet grenseløse friheten vi føler her oppe. Men, vi har selvsagt tatt noen forhåndsregler. Hva gjør vi dersom noen blir syke, hva gjør vi dersom noen blir skadet? Hva gjør vi dersom far har en øks i leggen eller at hytta tar fyr. Eller mindre dramatiske ting som forstuelser, infiserte sår eller allergiske reaksjoner. Er det forresten forskjellige forhåndsregler man bør ta om noe av dette skulle skje en varm og lys sommerkveld i juli, fremfor en bitende kald vinterkveld i november med tett snødrev, 14 sekundmeter fra vest og minus 12 grader ? Svaret er ja, det er forskjellig forhåndsregler, men det er allikevel forhåndsregler. Noe man bør planlegge for, noe man må snakke om. Dramatisk, ja.. kanskje, men bare dersom tusenogett er ute, og bare, eller ihvertfall enda mer, dersom man verken har tenkt på eller snakket om det.

Vi har tilbragt mye tid utenfor allfarvei og mobildekning fra ungene var bare noen måneder og frem til nå, så det er på ingen måte første gang disse tankene streifer oss.

Det første vi gjorde før avreise var å ta en prat med våre gode legenaboer. Anestesilegenabo og kirurgnabo stakk innom for et kræsjkurs i sying, stygge brudd og sårpleie. Heldige var vi også som hadde en apotekernabo som tilbød oss nylig utgått materiell fra rederinæringen. Kan vi spise havregryn som er utgått på dato, så må vi da jammen meg kunne lappe i hop hverandre med suturtråd som er noen måneder over dato. Alle sammen, store og små, øvde vi på baconflesk og bananer til vi følte at det satt, eller ihvertfall føltes litt mindre fremmed.

Vi tok en gjennomgang på førstehjelpskunnskapene, og laget oss en beredskapsperm. Denne fremstår som en stygg utvekst i bokhyllen noe som tjener til oppmerksomhet og bevissthet rundt hvor den faktisk befinner seg. Inneklemt blant spennende litteratur inneholder den blandt annet, nødplakat som sier hvor vi befinner oss i kampens eventuelle hete, HLR og annen basisførstehjelp ved eventuelle nødstilfeller, samt giftinformasjonen m.v. I tillegg til alle bruksanvisninger/hurtigguider for nødpeilesender, satellittelefon, frekvenstabell for jaktradio etc. i tillegg så har vi laget en egen oversikt over telefonnummer som kan være aktuelle i nødstilfeller, alt fra lokal dyrlegevakt til taxi. Denne ble også, sammen med ytterligere informasjon om hvem, hva, hvor, oversendt til alle nærmeste slektninger før avreise.

Utover en viss basis trygghet rundt egne syferdigheter og førstehjelp, så tok vi tidlig kontakt med ST-utleie for leie av satellittelefon. De var usedvanlig behjelpelige og vant med å samarbeide med prosjekter som vårt og vi fikk på plass en god avtale. Det å leve uten mobildekning i nærmere et halvt år med barn er en sikkerhetsmessig utfordring, det var derfor en fantastisk trygghet å vite at vi kunne bli nådd og ikke minst at vi hadde etablert et nivå mellom oss og nødpeilesenderens SOS knapp. Et nivå hvor vi kunne snakke med noen og spørre de til råds. Kanskje var det ikke så alvorlig allikevel. Satellittelefonen er ofte med oss på tur, enten de er korte eller lange, samtidig som den gir en trygghet i de situasjonene hvor vi deler oss og ikke alle lenger er på samme sted.

Når vi først har nevnt nødpeilesender. Vi har i mange år brukt en SPOT og vært godt fornøyd med tryggheten den har gitt oss, men i oktober så sa den takk for seg. Det var på tide å bytte til noe nytt. Etter at vi august hadde besøk av en kompis som nylig hadde krysset Atlanteren med en nødpeilesender fra Inreach i bagasjen, så ble jeg fascinert. Det endte med en Garmin inreach Explorer, mer om våre erfaringer med denne i en egen sak.

I skrivende stund er vi i ferd med å snø inne. Det har falt enormt med snø iløpet av de ukene døgn, men det plager ingen. Det trekker godt i pipen, og snøen foran vinduene, les rømningsveiene, er måket bort. Selvom vi hadde spist rent bord, så vet jeg allikevel at det finnes en forseglet kasse med mat til alle fire for en uke. Ikke nødvendigvis noe til å fråtse i, men nok til å få oss gjennom en uke. Havregryn, mel, gjær, leverpostei, makrell i tomat og trondhjems brune lapskaus….plastkassen innerst mot veggen under gutta sin seng. ✔️

<
nder vår seng ligger det mye rart, også nødrakettene, bare ikke den ene som ligger i boksen på veggen sammen med nødpeilesenderen, varmefolien, leathermanen, nødlykten, tennstålet, litt tørr never og talgelysrester. Den som vi kan grabbe med oss i farten dersom uhellet skulle være ute og hytta står i fyr og flamme.

Det er som nevnt verken et eksotisk og øde fjell i Karakorum eller den brasilianske regnskogen vi snakker om, men det er allikevel smart å ta noen forhåndsregler og her har dere altså våre. Enkelt og greit – måtte de aldri komme til anvendelse.

Vi må ta inn over oss at vi, dette halvåret i fjellet, lever et liv på siden, et liv langt unna allfarvei, et liv som mest av alt fokuserer på tilstedeværelse i enhver tenkelig situasjon. Et liv langt vekke hjemmefra. Et liv hvor vi faktisk må tenke oss om.

Det føles fint!

“>

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: